tirsdag 11. desember 2012

Hvorfor har man regler igjen?

Tentamenstid. Mange prøver med få dagers mellomrom. Elever som tvinges til timeslang sitting i et rom med masse andre mennesker for å yte sitt beste. Her er det mange aspekter man kunne gått inn i, som nytteverdien av tentamen som læringsarena osv, men i dag er det en liten detalj jeg er opptatt av. Det dukket nemlig opp igjen, det samme spørsmålet som alltid kommer. "Tove, kan vi høre på musikk?" Og jeg må si nei, for det er en regel at vi ikke hører på musikk på tentamen.

Min mening om dette klar - jeg ser ingen, absolutt ingen, grunn til at man skulle nekte elever å ha musikk på øret når man har prøver med alle hjelpemidler, så sant lyden ikke er til sjenanse for andre. I dag ble det diskusjon om temaet, først i lunsjen så på en innmari kjekk middag med @kjemikeren, @PGelisa og @bjornhg. De som kjenner både disse tvitrerne,  meg og skoleverket aner nok at enigheten var en tanke mer rørende i fellesskapet med tvitrerne... Men for å ta argumentene mot å høre på musikk som jeg har fått med meg opp gjennom ett for ett:

1: De får ikke lov på eksamen. Dette er det mest brukte argumentet. Men ingen har hittil klart å vise til nøyaktig HVOR i noen sentrale retningslinjer dette forbudet mot musikk på øret står. Faktisk har Udir sagt ganske klart at det IKKE finnes noen sentrale retningslinjer mot musikk på øret under eksamen. Derimot er det visstnok forankret i en praksis. Men en slik praksis må man jo kunne utfordre!

2: Vi må passe på at de ikke kommuniserer. Vel, de har en pc. Faren for kommunikasjon er større ved tasting enn snakking. Skal de kommuniserer med noen via headsettet, må de snakke. Det hører vi. Og skal de komme ut til verden, må de ha en kanal, enten via tlf eller nett. Som de ikke har tilgang til. Det må selvsagt være retningslinjer for hvilke medier man kan bruke - en iDings med 3G er ikke helt aktuelt. Men pc-en har de jo der, med alskens musikkprogrammer.

3: Vi skal forberede dem på studielivet. Nåja, studielivet er for det meste ganske fritt i forhold til vgs-livet. Bortsett fra eksamen, i de tilfellene det er skoleeksamen. Hvor studentene rett nok ikke får høre på musikk. De får ikke ha bøkene med heller. Eller pc. De får bruke blyant/penn og papir. Så hvis vi skal kjøre DET argumentet er det større omveltninger som må skje med eksamensformen på vgs. Jeg tror ikke fraværet av yndlingsmusikken på øret vil være den største forskjellen mellom eksamen på vgs og på universitet / høgskoler. For å si det mildt. Og for å sitere @PGelisa: Vi skal forberede elevene våre på studier - så får studiene forberede studentene på vurderingssituasjonene. Vi studerer ikke for å ta eksamen, men for å lære.

4: Det er viktig å kunne konsentrere seg uten musikk på øret. Fordi? Fordi man så ofte senere i livet er i situasjoner hvor man sitter i et rom fullt av andre mennesker som er "helt stille" og skal være i dyp konsentrasjon om å vise alt man kan på 5 timer? Uten å kunne snakke med noen, ta en pause uten tilsyn, lufte ørene? Tror ikke det. Annet enn på eksamen i høyere utdanning, da. (Som er utdatert og virkelighetsfjern og kan fylle mange helt egne blogginnlegg...)

5: Man konsentrerer seg dårligere med musikk på øret. Da sier jeg: hvem er "man"? Ikke jeg, i hvert fall! Jeg konsentrerer meg aller best med musikk på øret. Skal jeg vurdere prøver eller, som jeg har gjort en del av i det siste, skrive oppgaver drar jeg frem headsettet og progrocken min. Det er helt klart at noen konsentrerer seg dårligere med musikk på øret, men mange konsentrerer seg bedre også.

6: Musikk er ikke et hjelpemiddel. Denne kommer når jeg sier at det står at "alle hjelpemidler utenom kommunikasjon" er tillatt. Kanskje ikke for alle. Men jfr punktet over - det er et hjelpemiddel for mange! For de av oss som lider av ulike grader av konsentrasjonsvansker kan faktisk musikk hjelpe til å kanalisere noen av hjernens krumspring over i musikken i stedet for at man tenker på alt mulig annet enn den der oppgaven som ligger uskrevet på pc-en foran deg. Kanskje er det musikken som gjør at man orker å ta tak én gang til i stedet for bare å levere noe halvferdige greier fordi man bare ikke kan utstå å sitte der lenger.

7: Det forstyrrer de andre. Dette er et godt argument - det må jo definitivt være et kriterium at man har et headset som ikke lekker lyd. De finnes - så da må de ha sånne. Problemet løst.

Det finnes sikkert flere motargumenter. Jeg tipper jeg har svar på de fleste. (Prøv meg gjerne!)  Men hovedargumentet mitt FOR å tillate musikk på øret er: Hvis man skal forby noe, må man ha gode argumenter for å gjøre det. Å ha en regel fordi man alltid har hatt den er en kjempedårlig idé - uansett hva det gjelder. Og jeg ønsker at elevene mine skal få vist det de kan på en tentamen og eksamen - og jeg er HELT SIKKER på at musikk på øret vil gjøre det lettere for mange av dem.

Sånn. Da fikk jeg sagt det.

søndag 17. juni 2012

Skoleslutt

Så er det midt i juni, og et nytt skoleår går mot slutten. Eller, egentlig må man vel si at det allerede er slutt. For de fire siste dagene er vel enda mindre skoleaktige enn de siste ukene har vært. Slike slutter setter i gang filosofen i meg.


Alle skoleslutter fører med seg forandringer.  Noen klasser er ferdige på skolen, andre skal heldigvis fortsette ett eller flere år til. På torsdag sa vi farvel til 3. klasse. Jeg innrømmer at det kom en tåre (minst én) da vi hadde avslutning for de flotte ungdommene som skal ut i verden og ikke lenger være en del av min hverdag. Det er alltid rart å vinke farvel til 3. klassingene, og i år var det ekstra rart. Min lille R2-gruppe med 4 elever er ferdige med vgs.

"Min" klasse har ett år igjen, det vil si at jeg skal få treffe alle de flotte ungdommene jeg har fått være kontaktlærer for i ett eller to år hver dag også neste år, selv om jeg ikke får undervise alle lenger. Heldigvis får jeg beholde halvparten av dem, både som kontaktlærer og som mattelærer.

Forandring fryder, sies det. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har hatt et utrolig slitsomt arbeidsår, med til sammen ca 125% stilling. Neste år blir det mindre, og DET er en forandring jeg gleder meg til. Men det er ikke det slitsomme ved dette året jeg kommer til å huske. Jeg kommer til å huske de gode samtalene med elevene, både enkeltelever og klassen. Jeg kommer til å huske at vi hadde en utrolig god arbeidsflyt i undervisningstimene. Jeg kommer til å huske at vi hadde en fantastisk studietur til Praha med 2 st, hvor vi alle fikk bli enda bedre kjent med hverandre enn vi var fra før. Jeg kommer til å huske alt det gode arbeidet som ble lagt ned før skriftlig eksamen, da vi alle bodde i verkstedsonen fra morgen til ettermiddag. Jeg kommer til å huske de lykkelige fjesene til noen av R2-elevene da de fikk karakteren sin på muntlig. Jeg kommer til å huske den hyggelige dagen vi i 2 st hadde på Husavatnet på torsdag. Jeg kommer til å huske klemmene jeg fikk av 3.-klassingene rett før de gikk ut av døren for siste gang som elever.  Mest av alt: Jeg kommer til å huske at jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag for å treffe elever og kolleger.

Det er et uendelig stort privilegium å få være en del av livet til så flotte ungdommer som de jeg har undervist i år. Elevene "mine" i 2 st har bidratt til at jeg aldri har hatt en kjedelig dag på jobben. Slitsomme dager innimellom, noen kanskje litt tyngre enn andre. Men aldri kjedelig! Disse ungdommene, med alle sine egenheter, vil for alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og heldigvis, det er enda et helt år til de forsvinner ut av hverdagen min for godt!

Men først skal vi alle ha en lang og meget velfortjent ferie.

tirsdag 14. februar 2012

arbeidtidsavtaler og sånt

I disse dager har jeg deltatt i en opphetet debatt om arbeidstidsavtalen. Jeg har for første gang på lenge følt meg ordentlig hjemme i lektorlaget, som valgte å si nei til det siste tilbudet fra KS, som innebar at arbeidsåret utvides med en dag. (Og jo, arbeidsåret utvides i praksis med en dag). Så takk til NLL som sa nei til avtalen, om ikke annet for å understreke prinsippet om at vi allerede har et (over)fylt årsverk. Så kan jeg heller leve med at NLL er litt sinker i forhold til IKT, som jeg har blogget om tidligere.

En annen ting er verre. Det handler om kontaktlærerressursen. NLL mener tydeligvis at dette er en ren administrativ og sosialpedagogisk ressurs. Det er mulig det er det. Men å si at slike oppgaver bør "i større grad løses av skolens administrasjon og av spesialutdannede personer" skremmer meg. For hvordan skal en person som ikke kjenner klassen, som ikke er sammen med elevene en viss tid hver uke og som i sin "spesialutdannethet" sikkert skal ha denne adminstrative og sosialpedagogiske rollen overfor en mengde elever på en gang kunne gjøre den jobben jeg gjør som kontaktlærer? Jeg kjenner dem, mange av dem kjenner jeg etterhvert ganske godt. Jeg ser hvor skoen trykker i undervisningssituasjonen. Vil en spesialutdannet sosialpedagog kunne vite dette like godt? Hvordan skal en slik som sitter på et kontor kunne gjennomføre meningsfylte utviklingssamtaler med en elev han / hun ikke kjenner? Eller følge opp elever som sliter med skolen av ulike grunner?

Kontaklæreren er utrolig viktig for elevene. Jeg mener kontaktlærerressursen er alt for liten på vgs. Den MÅ økes, og den kan gjerne være adminsitrativ for meg. Og jeg vil ikke at denne ekstra ressursen skal bakes inn i en ullen byrdefullressurs. For den ressursen trenger vi til uspesifiserte byrder som har med undervisning å gjøre. (Der er vi helt enige, NLL og jeg). Men det er lærere som har klassen som bør gjøre jobben, ikke en adminstrativ person i kontorfløyen. For at lærerne skal ha mulighet til å gjøre denne jobben skikkelig hjelper det lite med kronetillegg, vi må ha TID!

Greit at vi er faglærere med lang fagutdanning, som i de fleste tilfeller brenner for fagene våre. Men hvis det er rene fagidioter vi vil være, kan vi være det et annet sted enn i skolen. Jeg elsker å undervise. Selvsagt fordi jeg er glad i faget mitt. Men hvis jeg ikke hadde satt pris på å omgås ungdommer i det daglige, kunne jeg aldri vært lærer. Hvis jeg ikke skulle bry meg om hvordan de har det etter at de forlater matematikkundervisningen, eller ikke skulle interessere meg for om de hopper høyt, langt, springer fort eller er flink med ball, spiller gitar eller synger eller hva de nå driver med, nei da kunne jeg sittet med matematikken min på et kontor. Faget mitt er viktig for meg. Men hvis det hadde vært mitt hovedfokus, kunne jeg sittet og skrevet vitenskapelige artikler om tallet pi eller lignende. Min fasinasjon i læreryrket er å lære faget mitt bort til ELEVER. Jeg er glad i elever, det er derfor jeg er lærer. Ikke fordi jeg liker matematikk (som jeg heldigvis også gjør, da). Men jeg vil ha TID til å gjøre både læringsarbeidet og det såkalt sosialpedagogiske arbeidet skikkelig. Ikke stadig måtte prioritere mellom de to. For ingen kan vel mene at den sosialpedagogiske biten ikke er viktig?

Min konklusjon: Takk til lektorlaget for ikke å selge arbeidstiden min på billigsalg! Men: Fy til lektorlaget, som tror at lektorer i vgs er en slags egen rase som ikke ønsker å delta i hele elevens danning, men bare vil leke med sitt eget fag. De finnes kanskje, de lektorene. Men jeg kjenner ingen av dem.

søndag 1. januar 2012

tilrettelegging på eksamen - del 1 realfag

I dag er jeg opptatt av eksamen i matematikk og spesiell tilrettelegging. De fleste elever er såkalt "normale" og leverer del 1 på papir og del 2 på papir eller pc alt ettersom, 2 timer på del 1 og 3 timer på del 2. Mange liker dårlig å skrive for hånd, mange har en stygg håndskrift og mange bruker lang tid. Men de fleste gjør det uten å mukke, og mange foretrekker håndskrift fremfor pc i matematikk.

Så er det sånn at en del elever har andre utfordringer enn de "normale". Dette kan være lese- og skrivevansker, fysiske sykdommer som gjør det umulig å skrive med penn / blyant, astma- og allergi som påvirker ytelsen under eksamen, dårlige rygger som gjør det umulig å sitte i 5 timer, adhd som gjør det samme, konsentrasjonsvansker, ulike grader av aspergers syndrom, depresjoner osv osv.

De aller vanligste formene for tilrettelegging vi gir er en time ekstra tid på eksamen og opplesning av oppgaver. Dette vil hjelpe de fleste ovennevnte. Men det finnes en gruppe elever som ikke nødvendigvis blir hjulpet av dette. Nemlig de som av ulike grunner sliter med å skrive for hånd. Det kan være at man mangler fysiske forutsetninger, som for eksempel muskelsykdommer e.l. Da har man mulighet til å tilrettelegge med skrivehjelp. Jeg kan se en mengde utfordringer i det å la en annen person skrive ned utregninger og svar. Denne personen skal jo ikke bidra med NOE faglig, men hvis den er helt ukyndig blir det ekstra vanskelig å forklare hvordan de ulike regneoperasjonene skal føres. For eksempel en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Prøv å forklare en gjennomsnittlig eksamensvakt hvordan den skal se ut. Men dog: Dette vil være en god hjelp for mange som av fysiske grunner ikke kan skrive selv.

Så har vi de som har psykiske sperrer for å skrive for hånd. Det vil være tilfeller der de rette svarene ligger skjult i manglende håndskrift og manglende evne til å sortere og få oversikt over det som skal skrives ned på papiret. I disse tilfellene vil det å få skrive på en pc kunne være forløsende. Men da sier Udir følgende på sine nettsider:

”Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i læreplanverket. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget.”

Under konkluderes det med at :

"I Del 1 av todelt eksamen er det derfor ikke tillatt å tilrettelegge med eller bruke PC med tilhørende digital programvare, kalkulator eller andre digitale hjelpemidler, ordbøker eller formel- og regelbøker eller noen andre hjelpemidler enn de som er presisert over."


Slik jeg tolker det bør det være mulig å tilrettelegge med pc på del 1, så lenge den er uten " tilhørende digital programvare, kalkulator eller andre digitale hjelpemidler, ordbøker eller formel- og regelbøker eller noen andre hjelpemidler enn de som er presisert over". Dette mener jeg er fullt mulig, jeg synes det er en litt hastig konklusjon at det første sitatet vil bety at pc er utelukket. I min matematikkundervisning skriver elevene matematikk i mathtype. Dette er et rent skriveprogram, det har ikke innebygd kalkulator. Det har riktignok innebygd en del formler, men det er fullt mulig å skjule verktøylinjene hvor disse ligger. Med en egen vakt som følger med på at eleven(e) ikke bruker snarveier til å få opp formler, vil ikke dette gi eleven noen fordeler i forhold til elever som skriver på papir. Kanskje kan man også deaktivere de snarveiene man ikke vil at eleven(e) skal ha tilgang til. Alternativt burde det være mulig å lage et eget skriveprogram for del 1, som elever med rett til pc må få tilgang til og lære seg FØR eksamen. Man trenger noen få symboler, som gangetegn, brøkstrek, rottegn osv.

Jeg mener at vi må tenke nytt i forhold til digital tilrettelegging - hensikten med å ikke ha hjelpemidler på del 1 er at elevene skal ha en del kunnskap og kompetanse innabords, og at disse må prøves uten hjelpemidler. Med en slik løsning jeg beskriver hindrer vi ikke at eleven(e) prøves i alle kompetansemål, og eleven(e) vil heller ikke få noen ekstra fordeler. Men vi kan unngå at en stor del av eleven(e)s kompetanse blir skjult i en totalt ubehjelpelig håndskrift. I mine øyne er en slik tilrettelegging mindre problematisk enn et matematikkyndig menneske som skal sitte sammen med kandidaten og være sekretær.

Sånn helt til slutt vil jeg jo hevde at strengt tatt alle elever burde få skrive del 1 på pc, gjerne med et slikt begrenset skriveprogram. For i hvilken del av det senere virkelige liv har de egentlig bruk for å kunne skrive for hånd? Det vi som realfagslærere er opptatt av er vel at elevene skal og bør ha en del kompetanse uten tilgang til hjelpemidler. Det er ikke håndskriften i seg selv man ønsker å beholde, men den kompetansen som sitter i hodet. Derfor synes jeg at vi kan bruke noen få ressurser på å utvikle en måte å prøve denne kompetansen uten å være avhengig av stemplede ark og håndskrift.

Men først og fremst er jeg opptatt av at de som virkelig har behovet skal få tilgang til det hjelpemiddelet som kan gjøre at de får vist sin kompetanse i stedet for å skjule den.